Skitur på Jostedalsbreen

Årets siste tur gikk til Jostedalsbreen, hvor vi skulle ha tredje og siste modul av brekurset, nemlig langtur over bre.

Turen startet med dårlige værmeldinger som så mange andre av vår turer, så der ble litt endringer i planer om rutevalg. Vi endte med å gå opp sommersti fra Gjerde til Hauganosi og videre derfra til Steinmannen og inn på Josten. Derfra begynte breturen over Høgste breakulen, Kvitekoll, Ramnane, Grensevarden, og til slutt ned over Flatbreen til Flatbreehytta, hvorfra vi gikk sommersti ned til Øygard.

Se Kart over Josten for å se ruten.

På vei mot Høgste Breakul

Denne turen var en av de mest succesfulle i forhold til gruppesamarbeid og gruppedynamikk. Jeg var i en veldig homogen gruppe, hvor alt gikk som smurt. Vi var kjappe som pokker med leirslaging, fort opp om morgenen og klar før møtetidspunkt, og ikke minst så hadde vi det gøy sammen.

Nå har jeg tidligere skrevet mye om gruppedynamikk og viktigheten av en velfungerende gruppe, så derfor vil jeg istedet skrive om et naturfenomen vi traff på underveis på turen, nemlig Bings Gryte.

Bings gryte er en svær grop i breen med stupbratte sider. Den ligger hvor breen er smallest og er dannet av vinden. På grunn av de oppstikkende fjell rundt dette smalle punkt på breen, vil vinden her ha høyere hastighet end ellers på breen. Vinden skjærer seg da ned i breen, og blåser bort al nysnø. Det betyr at der ikke kommer noe "påfyll" til isen, og breen vil ikke opprettholde samme tykkelse her, som ellers på breen.

Stupet ned i Bings Gryte