Breundervisning

17-21 september havde vi undervisning i Jostedalen hvor uken sto på breundervisning.

Fem dager på de tre breerne, Nigardsbreen, Tuftebreen og Fåbergstølsbreen, som alle tre er brearmer av Jostedalsbreen.

Målet for undervisningen var som følgende:

Gi en innføring i brevandring

Taulagsvandring, forsering av brefall

Bevegelsesteknikk og bruk av isøks og stegjern

Kjennskap til metoder for redning fra sprekk på blåis eller snødekt bre.

Refleksjon rundt veiledning på bre, hvordan bevege seg trygt med gruppe på bre?

Etter endt undervisning bør studentene være i stand til å gå på enklere breer i Norge sammen    
med andre med tilsvarende bakgrunn. 

Vi gjorde mange interressante erfaringer og tillærte oss mye kunnskap og ferdigheter, men noe av det mest

spennende vi erfarede synes jeg var isens styrke og holdbarhet som materiale til å sikre i. Vi lagde en del 

standplasser, rappelfester og taljesystemer og at en isskrue satt i blåis skulle kunne ryke virker nå for meg så

å si som utenkeligt.

Abalakovfeste

Jeg blev veldig opptatt av abalakov fester, som er en forankring du

lager i isen ved å skru inn og ut en isskrue med 60 graders vinkel

fra den ene og den annen side så de to huller møter hverandre og

danner et v-formet hul i isen. Deretter kan du tre en slynge eller tau 

gjennom hullet og bruke dette som standplass, rapelfeste etc. 

For å teste isens styrke lagde vi et litt alternativt feste i den porøse

pjolteris som et laget av is der ligger i de første 5-20 cm av breen.

I dette, ummidelbart veldige usikre sikringspunkt, festede vi et 1-3

taljesystem og dro hva vi kunne. Vores veileder regnede med at vi 

belastede isen med minimum 1000 kg. ved det systemet, og vi fikk

ikke lov å utbygge taljesystemet ytterligere, da det ville kunne gi

1-3 Taljesystem

skader på slynger, tau og karabiner.

Etter hvert hakkede vi festet mindre og mindre og til slutt var slyngen

blott festet i få centimeter pjolteris, men det røk aldrig, før det ble tid

for lunsj.

Min konklusjon på sikkerheten til bruken av abalakov må bli: 

Utstyr eller kropp ryker lenge før isen! Abalakov er kilonewton sjeff.

For at det ikke bare skal være min glede og dårlige tests man skal bygge sin

tillid til abalakov på, så fandt jeg en meget fyldestgjørende test utført av IFMGA

guide Marc Beverly og Stephen W. Attaway (p.hd).

De testede både styrken til vanlige Abalakov fester (V-threads/horizontal threads),

men også A-threads eller vertical threads, som er fester hvor du lager abalakoven 

så de to huller står vertikalt i forhold til hinanden, og ikke ved siden av hverandre. 

De testede både med dyneema slynger, og to forskjellige tykkelser statisk reb i festene, samt med

forskjellige vinkler og dybde på hullerne. 

Resultaterne i figur 1 viser at 1" statisk webbing i A-threads med en dybde på ca. 14 cm holdt best, med

hele 18 kN. Det er nesten like mye som en vanlig skrukarabiner tåler!

Beverly og Attaway konkluderer dog også at is som materiale er: "...a variable medium. Learning good

skills at where and when to place icescrews remains an art..." (Beverly og Attaway, s.15), så du kan

altså ikke stole blindt på tests, men må hver gang vurderer isens kvalitet og sammensetning.

Fig. 1 - Test av ulike typer Abalakovs (Beverly og Attaway)

Hele herligheden Abalakov thread blev oppfunnet av den russiske alpinist Vitaly Abalakov (1906

1992), som b.la. også oppfandt forløperen til den moderne kamkile, nemlig

Abalakov cam'en eller tri-cam'en som den også kalles. 

Snedig fyr ham Vitaly Abalakov.

Vitaly Abalakov

Kilder: 

Bilde av Vitaly Abalkov,

http://www.needlesports.com/Images/AdviceArt/Abalakov/VitaliAbalakovsmall.jpg

Beverly, J. Marc og Attaway, Stephen W.,  

http://hmga.gr/storehouse/word-acrobat/Ice%20Climbing%20Anchor%20Strength%20

%20MRA%202009%20-%20Marc%20Beverly.pdf

Syv dagers Høgfjellstur

-Skiftende klima og væreforhold inne for kort periode-

Vi hadde som man kan se på 
værmelding en veldig våt uke, med mye nedbør i form av regn. Men det var ikke bare regnen som kom fra oven, også sol og tilmed snø fikk vi å se, og det skiftede samtidig veldig fort mellem disse forskjellige værforhold.
en vet jo at været kan skifte veldig fort, og især her på vestlandet, men vi blev likevell overrasket et par ganger, og det kan have stort betydning for, om ikke sikkerheten ved 
turen, men så ihvertfall komforten, så synes “fort skiftende vær” var et spennende emne å skrive om.

Turen startede nede ved fjorden ved Grinde med lett regn og rundt en 15 graders varme. Da vi kom litt opp på fjellet med Nyastølen var det litt koldere, men ellers fortsatt ganske stabilt. Hva der ikke var stabilt var kvelden dagen etter, hvor vi var kommet til Nyastølen 2. Her hadde vi vell lettere nedbør i form av regn, og de fleste var gira på å komme i teltet å få varmen i soveposen og kanskje tørket litt klær. I løpet av en times tid endrede vannstanden i de to elver rundt leirplassen seg så fort at vi alle måtte evakuerer og flytte teltene til en plass hvor elvene ikke truede med å sluge oss alle. Det blev lettere kaotisk og utstyr og personer som ikke var gjennomvåte fra før, ble det ihvertfall nå. Dette var en vurdering av en sikker og bra teltplass som pludselig i løpet av veldig kort tid, ikke var brukbar i det hele tatt.

Neste store klima kontrast var forholdet mellem de tropelignende forhold i skogen ved reisteå. Sveten randt, vi gikk uten jakke og genser, og fuktigheten var veldig høy. En time senere var vi oppe ved Britastein. Temperatur på 2 grader, lettere vind, og minsandten om der ikke også var snø i luften! Jeg satt med iskalde fingre og lagte spaghetti bolognese, 1 time før gikk jeg i noe jeg følte var amazonas jungle. Stor kontrast blot pga. av litt tid og 450 høydemeter.

Snø på vei mot Blåfjell

Dagen etterpå gikk vi oppover blåfjell. De ble tjukk tåke med en gang, og snøen fallt i størrere og tørrere mengder desto lengere opp vi kom. Vi kom til toppen og skulle gå nedover ryggen over kambafjell, Teigafjell og til hodlekve. Det var whiteout og prima kompaskurs forhold, likevell bommede vi ganske fælt og endte ganske fort på feil kurs og 1 time senere sto vi nede ved Kupeelvi. Vi gikk ned til Hodlekve, og sammen med oss ankom solen og blå himmel, go og varm.

Konklusjonen på hele showet må være at du altid må være forberedt på det værste. Fordi solen skinner, og det ikke grunn for ikke å pakke med noen ekstra klær i sekken. Husk handsker på tur selvom kalenderen bare sier 2. september, og ta høyde for at når kartet viser høydekurver betyr det også fort endringer i været.

5 geologiske landskapsformer og vegetasjonstyper.

Underveis på turen fikk vi til oppgave å finne 10 karakteristiske geologiske landskapsformer, eller vegetasjonsarter innenfor pensum.

Jeg har valgt å bare poste 5 stykk her.

Caroline står med et fint eksempel på en u-dal i baggrunden, som er skapt av en isbre der her ligget og gravet seg ned i grunnfjellet under siste istid som opphørte ca. 9600 f.kr.

Botn. Her er tydelige indikasjoner i terrenget på at der har ligget en botn-bre på fjellet i bakgrunner, og skuret ut denne botn eller fordypning i fjellet.

Røsslyng. (Caluna Vulgaris) En lav lyng plante der vokser op til lavalpin sone. Karakteristisk plante i fjellet da den er lett gjenkendelig på alle de små lilla blomter. Den vokser oftest på åpne områder med rigelig tilgang til vann.

Myk kråkefot (Lycopodium Clavatum). En nålebesatt krypende stingel. Forekommer hovedsagligt fra lavalpin og opp til øvre mellomalpin sone. Planten i ganske lett forveksellig med Rypefot og fjellkråkefot, som begge også er i kråkefotfamilien.

Hengevingebregne (Phegopteris connectilis) 3 fine eksemplarer av hengevinge bregnen. Ganske karakteristiske kjennetegn er at de to nederste blade stikke litt mere ut mot fronten av planten end de andre bladene, så det ser ut som de “henger” litt. Planten gror Hovedsagligt under tregrensen.

Kanopadling til Holm

I september var vi på kanotur fra Amblabukten ved Kaupanger til Holm. Målet for turen var sikker og effektiv ferdsel i kano, kammeratredning og førstehjelp samt generelt basisfriluftsliv.

I tillegg fungerte turen som en fin "bli kjent tur".

I dette blogginnlegg har jeg valgt å skrive litt om førstehjelp knyttet til drukningsulykker, da dette var en del av faginnholdet på turen samt et viktigt emne knyttet til ferdsel med kano.

                                Padling på vei til Holm

Ved førstehjelp knyttet til drukningsullykker er hypotermi et ganske åpenbart tema, da vann nedkjøler og tapper kroppen for varme utrolig fort, så i tillegg til HLR er det vigtigt å fokuserer på isolering og evt. tilførsel av varme til førstehjelpsobjektet. Isolering med klær, sovepose, folieteppe e.lign. er det første man må gjøre. Varmetilførsel med kroppsvarme fra en annen person, ved bålvarme eller varm drikke kan være effektivt ved et hypotermitilfelle. (Horgen 2009:224)

Nedenfor er vist et skjema (Horgen 2009:222) for ulike hypotermistadier. Alle opplever ubehag ved kulde og nedkjøling, men det som er farligt ved hypotermi er at når kropptemperaturen faller til rundt 33 grader, føler en ikke ubehag lengere, men istedet ligegyldighet. På dette HT stadie er det veldig fort gjort å ta feil beslutninger som blot fører til forverring av situasjonen.

Grad	Tilstand	Kjernetemperatur
HT1	Fullt bevisst, allsidig orientert, skjelvende	35-32C
HT2	Nedsatt bevissthet, skjelver ikke	32-28C
HT3	Bevisstløs, men puster	28-24C
HT4	Akutt livstruende tilstand	24-15C
HT5	Død pga. irreversibel hypotermi	32-28C

HLR

                               Thea Foss Von Ahnen yter HLR

Hjerte- lunge redning ved drukneullykke skiller seg fra vanlig HLR ved at der gives 5 innblesninger til å starte med (Horgen 2009:220), men ellers er proceduren den samme.

- Først sjekker man personens bevisthetsnivå, ved stemme og smertebruk

- Tillkall hjelp

- Sørger for fri luftveier ved å føre hodet bakover, fjerne evt. oppkast eller andre blokkeringer fra luftrøret.

- 5 innblesninger. (husk å sjekk om brystkassen heves og før munnen fra patienten for å innånde frisk luft og ikke luft fra patientens utånde)

- Deretter foretas hjertemasasje med 30 kompressjoner ca. over brystbenet/sternum, med en frekvens på 100 trykk i minuttet (Horgen 2009:220)

Man sier som regel at man skal bli ved å holde på med HLR inntil redningspersonel har ankommet ullykkesstedet, men er personen livløs etter kanskje en halv time med HLR, da er håp om gjenopliving nok urealistisk.

Kilder:
Horgen, A. (2009) Kano på vann og vassdrag, Kristianssand, Høyskoleforlaget