Klatreundervisning på Kvam

I slutten av august hadde vi en uke med klatreundervisning på Kvam. Hovedfokuset lå i å tilrettelegge til sikker klatring på borebolt. Vi gjennomgikk teknikker for gelenderoppsett, rappel, diverse topptausfester, og generell klatreteknik og sikkerhet i forhold til klatring på bolt.
I dette innlegg vil jeg skrive litt om hvordan man setter opp et topptausfeste med naturlige sikringer.
Som med al annen klatringen gjelder regelen om minimum to uavhengige sikringspunkter også her. Altså må man plasserer minimum to sikringsmidler som man anser som 100% sikringer, og utligne disse med en slynge eller lignende (Tronstad, 2005). Om et sikringmiddel måtte ryke, da vil det annet fortsatt være der, og siden de to sikringsmidler er utlignet med en slynge, vil det tilbakeværende sikringsmiddel ikke få sjokkbelastning idet det annet ryker. En undtakelse er dog at har du store solide treer eller andre overdimensjonerte fester, da kan blot et feste brukes. (Hagen og Wiik, 2005) Ved to punkter må man tilse at vinkelen mellom de to sikringmidler ikke overstiger 60 grader, da det vil skape større unødvendig belastning på hvert sikringsmiddel (Tronstad, 2005). Andre ting man kan tenke på når man lager topptausfeste er hvordan slyngen komme til å ligge i forhold til skarpe kanter o.lign. man skal så vidt det er mulig unngå at tauet kommer til å ligge over skarpe kanter, da det fort vil resulterer i strømpekutt på tauet. Likeledes er det viktig at karabinerne som tauet er festet inn på, ikke ligger direkte på en kant, og får unødvendig tverrbelasting av karabinstammen. Blir slyngen for kort er det blott å forlenge den ytterligere. Slyngen kan evt. beskyttes mot skarpe kanter med en sekk e.lign. liggende mellom den skarpe kanten og slyngen.I forhold til de anvendte sikringsmidlene, må man være obs hvordan man bruker dem sammen. Lager du f.eks. et topptausfeste bestående av to kamkiler, vil disse kunne vandre innover i det riss de er plasset i, og i verste tilfelde åpne seg helt, og dermed ikke tåle noen belastning. Tilgjengeld er fordelen ved kamkilen at den gjerne tåler belastninger i flere retninger, hvorimot den vanlige kilen i de fleste tilfelle blott stærstebelastning med dragretning nedover. Derfor kan det være lurt å sammensette rappelfestet av flere ulike sikringsmidler.
Den største forskjellen mellom en vanlig standplass, og et topptausfeste, vil altså være at topptausfesten har du ikke kontakt med, og du kan dermed ikke inspiserere det for vandrene kamkiler eller annen bevegelse som vil svekke festet. Dette problemet har du ikke med en vanlig standplass, hvor der altid vil stå en person ved denne. (




Litteraturliste: 
Hagen, Halvor og Wiik, Odd-Roar (2005) Metodesett, NKF
Tronstad, Stein (2005) Innføring i klatring, Akilles, Oslo