Skogstur - "vedtur"

5. til 9. november var vi på skogstur i kaupangerskogen.
Vi hadde i løpet av de to dager leir to forskjellige plasser. Planen var egentlig å ha fire forskjellige leirplasser men grunnet sykdom og litt mye snø over tregrensen ble de bare til to stykk.

Første leir hadde vi med hele klassen ved Bjørkestølen hvor jeg også var på veiledertur. Her sto den på temaerne go mat, sporløs ferdsel, bål, og forskjellige studentopplegg.
Annen leir var bare med gruppen ved Holsåsen.
Vi sov i gapahuk på hele turen, hvilket funket greit tross litt snø og regn.

Det store fokus på turen kom til å ligge i det å fyre bål. Noe så enkelt som å sette fyr på litt ved, erfarte vi var utrolig tidskrevende og vi brukte mere eller mindre alle lyse timer på å sanke inn, sage opp og kløyve ved.
Når vi sto opp på morgenen, var første oppgave å få fyr på bålet så frokosten, selvsagt bestående av havregrøt, kunne bli tilberedt.
Etter det begynte vedsankingen for alvor. Når man sanker ved mere eller mindre kontinuerligt i 5-7 timer, da begynner en å se det på området en er i, så tror det var veldig lurt at vi skiftet leirplass, for å ivareta ordentlig sporløs ferdsel.

Tyrived

Vi hadde litt forskjellige værforhold i løpet av turen, så jeg vil skrive litt om hvilke vedtyper og tricks som fungerte best for oss når det gjaldt å få fyr på bålet og holde det igang.

Vi var så heldige at vi hadde bjørkeskog rundt oss ved begge leirplasser, så never fra bjørken var guld verdt når vi skulle få fyr. Denne funket dog veldig dårligt når den ble våt, og da var veien frem å spike tynne flis av tør nedfaldsgreiner.
I tillegg fandt vi ganske mye tyri fra furuen. Tyriveden er full av terpentin, og er den bare litt tør, brenner den som bare pokker.
Ellers sto den på kløyving. Det var ganske tydeligt at når vi kløyvte opp veden, fikk vi et mere røykfritt bål med finere gløder, og røykfritt er digg!
Siste dagen brukte vi stort set bare på o køve opp ved, og det ble da også en ganske stor haug til slutt som gav gode resultater i form av pizza stekt på stein over bålet :)

Masse kløyvet ved og pizzasteking

Vegledertur

For et par uker siden var vi på vegledertur. Det vil si at tredjeårs elevene skulle være vegledere for første og anden års elvene på en lavterskeltur i nærområdet.
Vi ble en gruppe på ialt 8 og dro fra de Heibergske samlinger på Kaupanger og opp til Bjørkestølen hvor vi satte opp leir for to dager. Her sto den på veldig mye kos, go mat og fantastisk fint vær og flott utsigt.

Utsikt fra Storhogen mot Bleia (1717)

I dette innlegg vil jeg skrive litt om å nyte de små ting på tur og gi seg tid til å skru ned tempoet å bare nyte omgivelserne man er i, for det var der god mulighet for på denne tur.
Temaet for turen gikk veldig mye i mat og go utsikt. Vi hadde leir på samme plass begge nætter, og fikk lagd til både kokegrop og sjusteinsovn.
I kokegropen lagde vi to lammelår, så var godt krydret med diverse. Vi pakket lårene inn i sølvfolie, la dem i jorden, og tre timer hadde der sket en magisk forvandling.
Dagen etter var det sjusteinsovn som var opplegget. Her ble det laks og masse grønsakker pakket i folie og inn i ovnen! Resultatet ble fantastisk!

Kokegropen jobber 

 Hadde vi lagt dette lam i en vanlig ovn derhjemme, hadde alt vært 1000 ganger lettere. Ingen graving, ingen steinsanking, ingen besverlig forberedelse av lammet, ingen bålfyring, ingen nervepirrende garving for å få lammet uskadt opp av jorden igjen.
Hadde vi stekt laksen derhjemme, hadde vi ikke trengt å gå 500 meter i motbakke med flate stein til ovnen, ikke trengt å få de tunge stein til å stå uten å rase sammen, og igjen ikke trengt å fyrer et nok så krevende bål under ovnen.
Det jeg vil frem til er at når du sliter litt ekstra for maten, da blir nytelsen så
utrolig mye bedre.

Resultatet av 3 timer i kokegrop

Ikke tvil om at kokegrop og sjusteinsovn gir fremragende matresultater, men de blir ekstra gode fordi du har måttet jobbe noe ekstra for det. Nyt de små ting på tur!

I tillegg hadde vi utrolig fint vær andre dagen, og frokosten med utsikt mot frostbelagte Bleia (1717) samt panorama utsikten fra toppen av Storhaugen (1169) med 100% skyfritt var totalt oppslugende.
Å ikke ha travelt å bare kunne nyte utsikten var helt perfekt på en sånn tur!

Sjusteinsovn

Føler at mye av det forfatter Henrik Svensen skriver i boken Bergatt (Svensen 2012) om facinasjonen av fjell, og hvor betatt man kan bli, selvom der ikke er snakk om den hardeste og drøyeste klatreturen, passet veldig godt selv på denne lavterskel turen!

Se flere bilder fra turen her





















Kilder:
Svensen, Henrik, Bergtatt: fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde, (2012, Oslo, Aschehoug forlag)