Breundervisning
17-21 september havde vi undervisning i Jostedalen hvor uken sto på breundervisning.
Fem dager på de tre breerne, Nigardsbreen, Tuftebreen og Fåbergstølsbreen, som alle tre er brearmer av Jostedalsbreen.Målet for undervisningen var som følgende:
Gi en innføring i brevandring
Taulagsvandring, forsering av brefall
Bevegelsesteknikk og bruk av isøks og stegjern
Kjennskap til metoder for redning fra sprekk på blåis eller snødekt bre.
Refleksjon rundt veiledning på bre, hvordan bevege seg trygt med gruppe på bre?
Etter endt undervisning bør studentene være i stand til å gå på enklere breer i Norge sammen
med andre med tilsvarende bakgrunn.
med andre med tilsvarende bakgrunn.
Vi gjorde mange interressante erfaringer og tillærte oss mye kunnskap og ferdigheter, men noe av det mest
spennende vi erfarede synes jeg var isens styrke og holdbarhet som materiale til å sikre i. Vi lagde en del
standplasser, rappelfester og taljesystemer og at en isskrue satt i blåis skulle kunne ryke virker nå for meg så
å si som utenkeligt.
 |
Abalakovfeste
|
Jeg blev veldig opptatt av abalakov fester, som er en forankring du
lager i isen ved å skru inn og ut en isskrue med 60 graders vinkel
fra den ene og den annen side så de to huller møter hverandre og
danner et v-formet hul i isen. Deretter kan du tre en slynge eller tau
gjennom hullet og bruke dette som standplass, rapelfeste etc.
For å teste isens styrke lagde vi et litt alternativt feste i den porøse
pjolteris som et laget av is der ligger i de første 5-20 cm av breen.
I dette, ummidelbart veldige usikre sikringspunkt, festede vi et 1-3
taljesystem og dro hva vi kunne. Vores veileder regnede med at vi
belastede isen med minimum 1000 kg. ved det systemet, og vi fikk
ikke lov å utbygge taljesystemet ytterligere, da det ville kunne gi
 |
1-3 Taljesystem
|
skader på slynger, tau og karabiner.
Etter hvert hakkede vi festet mindre og mindre og til slutt var slyngen
blott festet i få centimeter pjolteris, men det røk aldrig, før det ble tid
for lunsj.
Min konklusjon på sikkerheten til bruken av abalakov må bli:
Utstyr eller kropp ryker lenge før isen! Abalakov er kilonewton sjeff.
For at det ikke bare skal være min glede og dårlige tests man skal bygge sin
tillid til abalakov på, så fandt jeg en meget fyldestgjørende test utført av IFMGA
guide Marc Beverly og Stephen W. Attaway (p.hd).
De testede både styrken til vanlige Abalakov fester (V-threads/horizontal threads),
men også A-threads eller vertical threads, som er fester hvor du lager abalakoven
så de to huller står vertikalt i forhold til hinanden, og ikke ved siden av hverandre.
De testede både med dyneema slynger, og to forskjellige tykkelser statisk reb i festene, samt med
forskjellige vinkler og dybde på hullerne.
Resultaterne i figur 1 viser at 1" statisk webbing i A-threads med en dybde på ca. 14 cm holdt best, med
hele 18 kN. Det er nesten like mye som en vanlig skrukarabiner tåler!
Beverly og Attaway konkluderer dog også at is som materiale er: "...a variable medium. Learning good
skills at where and when to place icescrews remains an art..." (Beverly og Attaway, s.15), så du kan
altså ikke stole blindt på tests, men må hver gang vurderer isens kvalitet og sammensetning.
 |
| Fig. 1 - Test av ulike typer Abalakovs (Beverly og Attaway) |
Hele herligheden Abalakov thread blev oppfunnet av den russiske alpinist Vitaly Abalakov (1906
1992), som b.la. også oppfandt forløperen til den moderne kamkile, nemlig
Abalakov cam'en eller tri-cam'en som den også kalles.
Snedig fyr ham Vitaly Abalakov.
 |
| Vitaly Abalakov |
Kilder:
Bilde av Vitaly Abalkov,
http://www.needlesports.com/Images/AdviceArt/Abalakov/VitaliAbalakovsmall.jpg
Beverly, J. Marc og Attaway, Stephen W.,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar