fredag 13. desember 2013

Klatretur til Frankrike

Verdon kløften
Som en del av klatreundervisningen hadde vi 10 dagers tur til Frankrike, nermere bestemt den lille bygd Correns.
Her sto den hovedsaklig på kalkstensklatring, men via-ferrata tur, vandretur i Verdon og diverse kulturelle opplevelser som vingårdbesøk og vildsvinspising ble der også plass til.
Fokuset på turen var som sagt sportsklatring. Vi var på cragget Vallon Sourn, hvor der var ruter av alle karakterer og nok å kose seg på for et halvt liv.
Rutene på feltet var veldig bra boltet, med veldig solide limbolter, og boltene satt gjerne akkurat der du gjerne ville ha dem, så klippingen ikke ble noen skummel affære. Det var imidlertid noen ruter hvor der var ganske langt mellom boltene, hvilket gjorde at du av og til kunne få noen anske lange fall. Derfor vil jeg i dette innlegg snakke litt om begrepet fallfaktor.
Fallfaktor er en enhet for hvor kraftig et fall er, og går fra 0,0 til 2,0. Produsenter av tau bruker denne faktor til å teste hvor mye deres tau tåler, og alle tau er testet gjennom en standardisert test utført av UIAA (The International Union of Alpine Associations). Alle tau er da merket med hvor mange UIAA fall de tåler. 
UIAA testen


Fallfaktoren er forholder mellom hvor langt fallet er og mengden av tau som er utklatret.
Hvis en klatrer har klatret ut 10 meter tau, dvs. tau som er mellom bremsen til sikreren og innbindingspunktet på klatreren, og er to meter over siste bolt, da vil klatreren falle 4 meter. For å finne fallfaktoren deler man da falllengden, altså 4, på meter utklatret tau, altså 10. 4/10 = 0,4. Dette er altså fallfaktoren for det beskrevne fall. Den høyeste fallfaktoren en kan oppnå er som sagt 2. Denne fallfaktor kan kun oppnås om du faller forbi den som sikrer, hvilket betyr at du må klatre en flertaulengders rute. Hvis du som klatrer f.eks. gå ut fra en standplass på 2. lengde i en rute, klatrer 2 meter opp uten å sette sikringer. Her faller du, og vil altså falle 4 meter. 2 meter tau er ute, og fallet er 4 meter: 4/2 = fallfaktor 2. Med dette ser man at en høy fallfaktor altså godt kan oppstå selvom fallet ikke er så veldig langt, og det som er avgjørende er hvor ofte du setter sikringer, eller klipper en bolt, og hvor mange meter tau du har klatret ut. Det sikreste  er altså å klatre høyt og sikre tett.

Tauprodusenten BEAL har laget en video der beskriver fallfaktor på en go og pedagogisk måte



Litteratur:

Griffith, J. (2013) FAQ - Climbing ropes explained, (internet) Tilgjengelig fra: http://www.alpineexposures.com/pages/faq-climbing-ropes-explained-test-uiaa (lest: 13.12.13)

Gangdal, Jon (2008) Alt du bør vite om klatring, Aschehoug, Oslo


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar